Når bør du vurdere ADHD utredning?

Hvis du eller noen du kjenner ofte sliter med konsentrasjon, uro, impulsivitet eller organisering, kan det være lurt å vurdere en ADHD utredning. ADHD påvirker hverdagen på ulike måter, og en utredning kan gi svar på om symptomene skyldes ADHD eller noe annet.

Hvordan foregår en ADHD utredning?

En ADHD-utredning innebærer en grundig kartlegging av symptomer, funksjon og bakgrunn. Dette gjøres gjennom:

  • Samtaler med lege og psykolog
  • Utfylling av spørreskjemaer
  • Observasjoner og vurderinger fra pårørende, lærere eller arbeidsgiver
  • Noen ganger nevropsykologiske tester

1. Anamnese og klinisk samtale

En detaljert sykehistorie er avgjørende for å kartlegge symptomer gjennom livsløpet. Følgende aspekter bør belyses:

  • Psykososiale faktorer og komorbide tilstander (f.eks. angst, depresjon, rusmiddelbruk)
  • Barndomssymptomer og utviklingshistorie
  • Nåværende symptomer og funksjonsnivå
  • Familiehistorie med ADHD eller relaterte lidelser

2. Bruk av standardiserte kartleggingsverktøy

Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. For å støtte diagnosen anbefales det å bruke validerte spørreskjemaer, slik som:

  • Brown Attention-Deficit Disorder Scale (BADDS)
  • Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS- v1.1)
  • Conners’ Adult ADHD Rating Scales (CAARS)

3. Klinisk observasjon

Klinikeren bør observere pasientens atferd og kommunikasjon, med fokus på tegn på impulsivitet, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker.

4. Differensialdiagnostikk

For å unngå feildiagnostisering må alternative forklaringer vurderes, inkludert:

  • Kognitive forstyrrelser som følge av traumer eller søvnproblemer
  • Affektive lidelser
  • Angstlidelser
  • PTSD
  • Autismespekterforstyrrelser

5. Supplerende nevropsykologisk testing

Nevropsykologiske tester kan være nyttige for å vurdere eksekutive funksjoner og kognitive profiler, men de er ikke nødvendige for å stille en ADHD-diagnose. Dette gjøres kun ved behov.

6. Diagnostisk Konklusjon

En ADHD-diagnose bør følge DSM-5 eller ICD-10/ICD-11-kriterier. Diagnosen stilles kun dersom symptomene har vært vedvarende siden barndommen, gir betydelig funksjonsnedsettelse og ikke bedre forklares av andre tilstander.

Diagnosekoder og undergrupper

ICD-10 Diagnoser:

  • F90.0 – ADHD med hovedsakelig oppmerksomhetssvikt (ADD)
  • F90.1 – ADHD med hovedsakelig hyperaktivitet/impulsivitet
  • F90.2 – ADHD kombinert type

ICD-11 Diagnoser:

  • 6A05.0 – ADHD, hovedsakelig uoppmerksom type
  • 6A05.1 – ADHD, hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv type
  • 6A05.Z – ADHD, uspesifisert type

Diagnostiske Kriterier (DSM-5) ADHD utredning

For å stille ADHD-diagnosen må følgende kriterier være oppfylt:

A. Symptomer

Minst seks (eller fem for voksne) av følgende symptomer på uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet-impulsivitet må ha vært til stede i minst seks måneder, på en måte som ikke er i samsvar med utviklingsnivået.

Uoppmerksomhet:

  1. Unnlatelse av å legge merke til detaljer eller slurvefeil.
  2. Vansker med å opprettholde oppmerksomhet i oppgaver eller aktiviteter.
  3. Virker ofte som om de ikke lytter når de blir snakket til direkte.
  4. Følger ikke opp instrukser og fullfører ikke oppgaver.
  5. Vansker med organisering av oppgaver og aktiviteter.
  6. Unngår eller misliker oppgaver som krever vedvarende mental anstrengelse.
  7. Mister ofte ting som er nødvendige for oppgaver og aktiviteter.
  8. Lett distrahert av ytre stimuli.
  9. Glemmer ofte daglige gjøremål.

Hyperaktivitet og impulsivitet:

  1. Urolig med hender eller føtter, eller vrir seg i setet.
  2. Forlater ofte plassen i situasjoner der det forventes å sitte stille.
  3. Løper eller klatrer i upassende situasjoner (hos voksne: følelse av rastløshet).
  4. Vansker med å delta i rolige aktiviteter.
  5. «På farten» eller opptrer som om de er «drevet av en motor».
  6. Snakker overdreven mye.
  7. Svarer før spørsmål er ferdigstilt.
  8. Vansker med å vente på tur.
  9. Avbryter eller forstyrrer andre.

B. Symptomer tilstede før 12-årsalder

  • Symptomene må ha vært til stede før fylte 12 år.

C. Symptomer i minst to settinger

  • Symptomene må være til stede i minst to eller flere settinger (f.eks. hjemme, skole, arbeid, sosiale sammenhenger).

D. Funksjonsnedsettelse

  • Symptomene må føre til betydelig funksjonsnedsettelse i dagliglivet.

E. Ikke bedre forklart av annen tilstand

  • Symptomene kan ikke forklares bedre av en annen psykisk lidelse.

Tilbakemelding og behandlingsplan

Pasienten bør få en grundig gjennomgang av funnene, samt en behandlingsplan som kan inkludere:

  • Psykoedukasjon
  • Kognitiv atferdsterapi (CBT) tilpasset ADHD
  • Medikamentell behandling dersom indikert
  • Tilrettelegging i arbeid og hverdagsliv

Referanser

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5).
  • Faraone, S. V., et al. (2021). «The World Federation of ADHD International Consensus Statement: 208 Evidence-Based Conclusions About the Disorder.» Neuroscience & Biobehavioral Reviews.
  • NICE Guidelines (2018). Attention deficit hyperactivity disorder: diagnosis and management (NG87).
  • Helsedirektoratet (2022). Veileder for utredning og behandling av ADHD hos barn, ungdom og voksne. Tilgjengelig fra helsedirektoratet.no.