Myter og fakta om ADHD
ADHD er en nevrobiologisk tilstand som ofte misforstås. Det er viktig å skille mellom myter og fakta om ADHD for å sikre riktig forståelse og tilrettelegging. Kunnskap bidrar til å redusere stigma og gi bedre livskvalitet for de som lever med ADHD. Her avklarer vi noen av de vanligste mytene med fakta basert på forskning.
«ADHD er bare et resultat av dårlig oppdragelse«.
Fakta: ADHD er en nevrobiologisk tilstand som er delvis arvelig og påvirker hjernens funksjon. Studier viser at hjernen hos personer med ADHD har forskjeller i struktur og signaloverføring sammenlignet med personer uten ADHD.
«Barn med ADHD vokser det av seg».
Fakta: ADHD vedvarer ofte inn i voksen alder. Selv om symptomene kan endre seg over tid, vil mange voksne fortsatt ha utfordringer med impulsivitet, oppmerksomhet og organisering.
«ADHD er bare hyperaktivitet».
Fakta: ADHD kan manifestere seg på ulike måter. Noen har hovedsakelig oppmerksomhetsvansker uten hyperaktivitet (tidligere kalt ADD), mens andre har en kombinasjon av begge.
«ADHD er overdiagnostisert».
Fakta: Selv om diagnoseraten har økt, skyldes dette bedre kunnskap og identifisering. Studier viser at ADHD ofte er underdiagnostisert, spesielt hos jenter og voksne.
«Medisinering er den eneste behandlingen for ADHD».
Fakta: Behandling av ADHD kan inkludere en kombinasjon av medisiner, psykologisk veiledning, kognitiv atferdsterapi (CBT), strukturering av hverdagen og tilrettelegging i skole og arbeid.
«ADHD betyr lav intelligens«.
Fakta: ADHD har ingen sammenheng med intelligens. Mange personer med ADHD er kreative, intelligente og ressurssterke, men kan slite med eksekutive funksjoner som planlegging og tidsstyring.
«ADHD er en moderne diagnose som ikke fantes før«.
Fakta: ADHD har vært beskrevet i medisinsk litteratur i over 200 år, selv om diagnostiske kriterier har utviklet seg over tid.
«ADHD kan kureres«.
Fakta: ADHD er en livslang tilstand, men med riktig behandling og strategier kan personer med ADHD leve gode og produktive liv.
